Mekaniske dukker

Prosjektet ble avsluttet med en liten film.

Det startet med prototyper.

Om denne siden

Jeg tror ikke det er mulig å lage en nettside hvor du dekker temaet: Hvordan lage mekaniske dukker. Det blir for mye stoff og for mange detaljer. Denne siden blir isteden som en blogg. Høstens store prosjekt. Jeg skriver og tar bilder underveis. Jeg fikler med detaljene og skriver ned gode råd jeg plukker opp og egne erfaringer. Denne siden blir mye om det mekaniske. Tegninger til dukkene har jeg skilt ut som en egen side. Detaljer om vedlikehold på egen side.

Inspirasjon

Dette bunner i fascinasjon over to dukker laget av Keith Newstead. En flygende Ikaros som en venn kjøpte i London for flere år siden. En Pegasus som jeg kjøpte for et par år siden fra Newsteadautomata, på Etsy.com. Se videoer fra Youtube lenger nede.

Jeg har en liste hvor jeg har notert ned ideer for et mulig tablå. Det slår meg at denne lista er en samling av viktige, norske bilder. De identifiserer på mange måter det spesielt norske.

Demonstrasjonstog med plakater mot EEC,  Roald Amundsen ved flagget på sydpolen, Pippi løfter hesten, Kardemommebytrikken, Kasper og Jesper og Jonatan røver frøken tante Sofie, Julenissens verksted, Bamsens fødselsdag, Bakermester Harepus, Røverne blir tatt i bakeriet, Tobias i tårnet, Mummihuset, 17. maitog, Kongefamilien vinker fra slottsbalkongen, Pegasus, Sleipner, Skrik i Ekebergåsen, Tor med hammeren, Snekker Andresen møter julenissen, Sjørøvere, Karius og Baktus, Dovregubbens hall, Mor Åses død, Kjetil Rekdal skårer på straffe mot Brasil, Vikinger i en slagscene. Vikinger på tur til England.

Guttetur

Det ble det siste. Vikinger fra Bømlo på besøk i York. Historien går så här:

Guttetur til England ved forrige årtusenskifte.  To vikingbønder. Susan fra Jorvik blir tatt bakfra. Clodwal blir hodeløs. Ytterst brødrene Arild Knut og Bjarne Ragnar fra Eidegårdene på Bømlo. Kallenavnet Harthaeide ble første gang brukt av Susan. To høner og én hund.

Jeg har ennå ikke tegnet Susans munn. To muligheter: redd munn eller et smil. Jeg viser prototypen til kvinner blant venner og kjente, og spør hva de mener.  Foreløpig resultat er 4-3 til . . .  Gjett selv.

Mulige utvidelser: To vikinger som smaker det lokale ølet i York for første gang. Kanskje fire munker som synger gregorianske sanger. Munkene vrir hodet fra side til side for å se hva som foregår. De beveger hodene som publikum på Wembley. Kvart frekvens på hodebevegelsene. I to runder følger de Susan. Etterfulgt av to runder hvor de følger Clodwal. Øldrikkingen kan gjerne forsinkes til kvart frekvens. Tre runder med seidelen nede. Neste runde med seidelen opp.

Youtube

Du finner videoer i bøtter og spann på Youtube. I Storbritannia bruker  de ordet Automata om mekaniske dukker. Trykk på o’en. Gode navn er Paul Spooner og Keith Newstead.

Tålmodighet

Man må prototype. Etter prototype nummer én følger prototype to. Tegne og fundere. I en av bøkene jeg har, anbefaler de prototyping med papp og knappenåler. Jeg har gått rett på tre og kryssfiner. Det er alltid ting man ikke har tenkt på, før man sitter med problemet i tre dimensjoner. Jeg regner med å bruke mye tid på dette. Jeg aksepterer at ting tar tid. Hvis resultatet blir fint, har jeg har store mengder tålmodighet.

Dette er fra åpningen på en video-lærebok jeg lastet ned. Keith Newstead advarer:

Advarsel

Noe av det som følger, kan se veldig enkelt ut. Funksjonene kan se ut til å være selvsagte. Men tro meg, mekaniske dukker er vanskelige. Uten tålmodighet, intet resultat. Hvis noe går galt, gå tilbake til rute èn. Start på nytt.

Klaff på kammene

Så langt har jeg ikke så mye erfaring. Men èn ting har jeg allerede trøblet mye med. Ting kiler seg fast. Man sveiver akslingen, og saker og greier kiler seg fast. Sveivingen blir stanset. Eller, for eksempel, vingene blir hengende i øvre posisjon.

Du ser på bildet av hønene, at det er 10 mm rundstokk av bøk som styreskiva løfter. Styreskive kalles en kam. For at pinnen skal gå opp, må kammen ha en utbuling som når høyere opp enn den sirkelen på kammen som utgjør laveste posisjon. Jeg prøvde først med rundstokken rett ned på kammen. Det er anbefalt flere steder. Når vingene er i laveste posisjon, hviler rundstokken flatt på det jeg kaller den innerste sirkelen. Når utbulingen starter, blir det en vinkel mellom stigningen på utbulingen og kanten av rundstokken. Rundstokken kiler seg. Du ser at jeg lar rundstokken gli i et 24 mm langt hull. for å unngå at den kiler seg. Den kiler seg likevel.

Løsningen er det du ser på bildet av hønene over. Denne løsningen er brukt rund baut på mekaniske dukker på Youtube. Man setter inn en ekstra, tynn aksling foran, over og parallelt med hovedakslingen. På denne akslingen trer man en enarmet vektstang, en klaff, som er hengslet i akslingen. Klaffen hviler på kammen, og glir uten problemer. Klaffen dytter rundstokken opp. Anbefales på det varmeste.

En annen løsning jeg har sett, er å feste et lite hjul eller valse nederst på rundstokken. Hjulet er 10-15 mm i diameter og ruller på kammen. Omtrent som hjulet på en etthjulssykkel.

Øyeskruer

En annen trøblete ting er feste av stag i dukken. Ting låser seg. Du ser den gode løsningen på vingene til hønene. Øyeskrue i vingen. Ståltråden i staget er formet til et øye i hver ende. Det øverste øyet er er festet i øyeskruen. Det nederste øyet er festet med en bitteliten skrue til rundstokken.

Jeg laget de første stagene av 1.2 mm pianotråd jeg hadde liggende. Pianotråd er beinhard å bøye. Men den er stiv og rett som en strek. Da det ble slutt på den pianotråden jeg hadde, kjøpte jeg ny pianotråd til stag hos Christ Engebretsen. Diameter 1.0 mm. Mye bedre. Lettere å bøye til et øye i hver ende. Stiv nok i massevis. Jeg ser at Løten RC-shop selger pianotråd og rundstokk av bøk. De selger også messingrør og annet som kan være fint å ha. Skruene er kjøpt på nettet. 8 mm lange. Jeg kjøpte ulike rundstokker av bøk hos Christ Engebretsen i Oslo. De kaller reolen for arkitektavdelinga.

Viktig tips

Jeg ser i en lærebok at forfatteren anbefaler talkum som smøring på trehvite deler. Vaselin på malte deler.

Montere og demontere

Det blir bortimot en evig runde med prøving, demontering, fiksing, montering og prøving. Man må klare seg uten lim. De små skruene jeg bruker til å feste stagene, er gull verdt. Kammene som  jeg trer inn på hovedakslingen, holdes på plass med friksjon. Jeg har en rund og fin hovedaksling av bøk, og borrer trange hull i kammene. Kammene er 12 mm brede for å få stor gripeflate mot akslingen. Hullet er nøyaktig 90 grader på kammen. Borstativ til drillen. Hvis hullet er for trangt, filer jeg det forsiktig større. Enn så lenge fungerer friksjon bra. Blir hullet for stort, lager jeg raskt en ny kam. Nedenfor er en tegning jeg fant som viser ulike fester. Bedre enn friksjon.

Robust og nøyaktig

Ting skal virke. Noen ganger gjør man en liten justering, og hånden løfter seg. En liten bøy på en ståltråd er nok. Jeg prøver å unngå slik finjustering. Vil heller bygge om og finne robuste løsninger. Det finjusterte blir fort galt etter neste demontering. Eller det blir galt etter litt bruk.

Jeg er nøye på rette vinkler og mål. Jeg bygger rammene under figurene med en nøyaktighet på under en kvart millimeter på lengdene. Nøyaktig nitti grader i kuttene. Bruker stativ til drillen slik at alle hull står nitti grader på flatene. Rammene under figurene blir byttet ut flere ganger i prosessen med prototyping. Da er de viktig at alt er på stell fra første til siste ramme.

I det robuste legger jeg at ting kan stå en millimeter eller to ute av posisjon, uten at ting slutter å fungere. Unngå at for eksempel plassering av kammene på akslingen, må være helt presis. Det er uansett mye tilpasning, men hvis alt må være finjustert ned på halve millimeteren, blir det fort feil.

Kne og nese

Jeg har brukt kne- og albueleddene som Keith Newstead demonstrerer i sin video. Suverèn løsning. Bevegelig og samtidig stødig. Lett å montere og demontere.

Skjær et hakk i låret. Lim inn en liten bit av metall.  Skjær et hakk i leggen. Trebitene formes som bildet viser. Når limet er tørt, borrer du først et hull øverst på låret for en aksling av messingspiker. Sett sammen delene. Markèr på metallbiten hvor akslingen treffer. Jeg markerte hullet med et 1 mm bor. Bor hull i metallbiten. Sett inn messingspikeren som aksling. Jeg brukte en plate av 1 mm messing.

Kropper og ansikter skal ikke være naturtro som en statue. Det skal være litt tredukkepreg. Litt Pinocchio. Jeg sliter med nesene i ansiktene mine. Jeg bruker lindetre. Det er vanskelig å forme en liten nese. Ansiktene i Keith Newstaed sine figurer er fine. Stiliserte ansiktstrekk. Nesene og ørene er små trebiter som er felt inn.

Halshogging

De to figurene i halshogginga er ferdige. Jeg vil gjøre to endringer. Vikingen ble for tynn. Beina er OK, men overkroppen er for spinkel. Jeg skal rette opp det. Jeg vil slipe ned overkroppen foran, bak og på høyre side. Limer på 5 mm tykke plater av lindetre, og spikker ut overkroppen på nytt. Venstre side røres ikke. Venstre arm svinger sverdet.

To av dukkene har hoder ‘på stake’. Det går en aksling fra hodet ned til bunnen av ramma, slik at hodet kan snu seg fra side til side. Jeg har ikke boret gjennom kroppen for å lage rom for denne akslingen. Jeg var usikker på å treffe riktig retning med boret. Jeg saget et 7 mm bredt spor i ryggen, inn til midten av kroppen. Det er lett å få nøyaktig retning på et sagspor. Felte inn og limte en 7 mm bred list et stykke inn i sporet. Det ble et firkantet hull, ikke rundt. Pusset og spikket ned lista, så kroppen ble rund igjen.

Han som halshugges har fire stag av rundstokk. Stagene løfter armer og bein. Til rundstokken er det festet pianotråd.  Dette blir for lealaust,  stokken snur seg i hullet. Pluss at det blir trangt i underetasjen med kammer og klaffer for to figurer som står tett sammen. Jeg vil erstatte de fire stokkene med én rundstokk. Denne ene stokken løfter en bredere klaff, en liten lem. De fire stagene av pianotråd festes da til lister på oversiden av lemmen.

Her er halshuggingen etter ombygning. Jeg legger ikke arbeide i å skjule stagene. Etter min mening er synlige stag OK. Og det er komplisert å skjule dem. Jeg lar stagene og andre hjelpekonstruksjoner være en del av tablået.

Figurene er ferdige

Det gjenstår noen forbedringer av det mekaniske, før alt settes inn i èn ramme.  Hittil er det til sammen fire kammer eller hjul som styrer ruggingen til Arild Knut og Susan. Jeg skal erstatte fire hjul med to hjul som har en slisse i sikksakk. Sikksakken skal styre en messingspiker som er koplet til figurene.

Maling

På alle dyrene til arken har jeg brukt blank Hubrol maling. Til disse figurene har jeg kjøpt inn matt Humbrol modellflymaling.

Lokalt øl

Opptrinnet med de fire dukkene er preget av voldsromantikk. I overkant preget av voldsromatikk. På et halvt A4 ark er det èn som blir tatt bakfra og èn som mister hodet. Jeg utvider scenen med to som drikker øl. Inge Arne og Per Inge fra Stord. Lønninggårdene. To blide og fredsæle bondeslamper som tar sine første Jorvik Ale. Litt love and peace and ale i det røffe.

Enn så lenge er det bare Per Inge som er koplet opp til bevegelse. Begge skal bevege seg.

Genevehjul

På ramma med øldrikkerne har jeg senket frekvensen på bevegelsene. Det ble litt for mye med èn slurk øl  for hver gang drivakslingen går én gang rundt. Jeg har lagt inn et genevehjul og en ekstra aksling over drivakslingen med sveiv på. Da er det tre oppdreininger av drivakslingen uten en slurk, etterfulgt av èn omdreing med slurk. Prinsipptegning av genevehjulet finner du på siden Arbeidstegninger.

Dette er prototypen av genevehjulet som er tatt i bruk:

Drivakslingen, som er nederst, sveiver man rundt med en jevn bevegelse. Den øverste og nye akslingen beveger seg i rykk. Litt stakkato. Ett sekund bevegelse, ett sekund i ro. Det følger av konstruksjonen av genevehjulet. Når pinnen har gått ut av en slisse, står den øvre akslingen i ro, fram til pinnen tar tak i neste slisse.

Ombygging av drivakselen.

Jeg skal bygge om akslingene. For hønene er det rimelig med raske bevegelser. Det samme for hun som blir tatt. For han som blir halshugget, er det ugreitt at han mister hodet hver gang sveiva på drivhjulet går èn gang rundt. Planen er at jeg fester sveiva på den nederste akslingen, og så driver den øverst akslingen med genevehjulet.  Da blir det fire faser på øverste aksling.  I èn av disse fasene mister han hodet.

Jeg har prøvd litt forskjellig med sveiva nede eller sveiva på øverste aksling. Det blir sveiva på nederste aksling. Stokken med pinne blir da på nederste aksling. Genevehjulet på øverste. Grunnen til det, er at da er pinnen lett synlig, planlagt helt til venstre i den store ramma. En feil som oppstår etter litt røff snurring, er at pinnen ikke treffer slissen i genevehjulet. Umulig å sikre seg 100% mot dette. Pinnen på akslingen nede betyr at man lett ser hva som er galt. Man kan bruke fingrene og dreie lett på en av akslingene for at pinnen tar tak i genevehjulet på nytt.

Genevehjulet slik jeg har bygget det er feil. Jeg har bare en pinne på drivakslingen. I tillegg til pinnen skal det være en skive som holder geneveakslingen i riktig posisjon. Se neste avsnitt.

Det blir en del jobb å bygge om. Men jeg har brukt mange timer fram til nå, så jeg legger til noen ekstra. Gevinsten er finere bevegelser. Det er få bevegelser som styres med jevne bevegelser fra nederste aksling. Slingringen av Arild Knut og Susan, vingene til den venstre høna, venstrearmene til øldrikkerne som gnir seg på magen. Resten er koplet på geneveakslingen.

De to som drikker øl er den enkleste delen av scenen. Det er kun bevegelser opp og ned. Seks kammer. Genevehjulet i midten her.

Jeg startet med å feste stagene til en 10 mm rundstokk som ble skjøvet opp og ned av en klaff. Stokkene roterte. Jeg hadde ikke presis kontroll på bevegelsene. Alle rundstokkene er fjernet. Nede er stagene nå festet direkte til hver sin klaff med en liten skrue. Oppe er alle stagene festet til en øyeskrue. Fin løsning. Presise bevegelser. Ting kiler seg ikke.

Nytt genevehjul

Etter at prosjektet er avsluttet og filmen er lagt ut på Youtube, ser jeg at jeg har laget genevekoplingen feil. Jeg skrev om det i forrige avsnitt. Etter at pinnen har gått ut av slissen i genevehjulet, er geneveakslingen fri til å rotere. Det er galt. Geneveakslingen kan snurre litt. Enten på grunn av uvøren sveiving eller fordi akslingen er tyngre på én side. Da treffer ikke pinnen åpningen på en ny slisse i neste runde.

Genevekoplingen skal være som på bildet under.

På drivakslingen er det en rød skive i tillegg til den røde pinnen. Denne røde skiven holder det blå hjulet i ro når den røde pinnen er ute av den blå slissen. Jeg skal bygge om genevekoplingen. Det ble ikke til at jeg laget en ny kopling.

De to

Da er bevegelsene på Susan og Arild Knut fine.

Bein og overkropp til Susan er i èn del. En pinne er skrudd fast i beina. Den beveges nederst av en stift som følger slissen. Det er skrudd inn en skrue rett under bakkeplan, som er aksling for pinnen som beveger kroppen.

Arild Knut er komplisert satt sammen. Ølmagen og beina beveger seg. Kroppen er hengslet i det faste skulderpartiet. I midten av figuren går det en slags fast bjelke fra skulderpartiet og ned. Bjelken er festet rett under bakkeplan. Overkroppen henger og slenger rundt denne bjelken. På bildet ser du sprekken mellom det faste skulderpartiet og den bevegelige overkroppen.

Prototype 1 . . .  prototype 7

Dette har tatt tid. Hvis du bare er ute etter motiverende og positive meldinger, kan du hoppe over dette avsnittet.

Susan og Arild Knut beveger seg med jevne og fine bevegelser. Bevegelsene er styrt av slissen i hjulene på drivakselen. Da jeg var ferdig med de to hjulene, så jeg igjennom skrapkassa hvor jeg har samlet hjul og klaffer og kammer og annet som er kassert. Det positive først. Eikepinnen som styrer Susan er første forsøk. Den går videre til endelig versjon. Pinnen som styrer ølmagen er andre forsøk.

I skrapkassa fant jeg sju versjoner av hjulet med slissen som styrer jokkebevegelsene.

Tidsbruk

Jeg er selvsagt klar over at det har gått med mange timer. Tenk på et høyt tall, gang med fire. Du er i nærheten av riktig antall timer. Jeg har ikke notert ned antallet. Jeg hadde heller ikke holdt telling med hvor mange ganger jeg hadde kastet et dårlig hjul. Men at jeg først var fornøyd med åttende versjon, var en overraskelse.

Jeg holder på med siste fase av testing nå.  Jeg har laget tre rammer som alle tre har den endelig plassering av akslingene. Jeg flytter nå figurene over på disse tre rammene. Plasseringen av drivakslingene er endret, så det blir det nye kammer, nye klaffer og nye stag. Til slutt skal jeg samle alle figurene på èn lang ramme. Da blir det bare direkte flytting. Ingen nye klaffer eller kammer.

Hva kunne vært gjort raskere?

Hva kunne jeg gjort bedre, hva kunne fått opp farta?

• Den første prototypen, de to rammene øverst på siden, var grei å sette sammen. Det var fint å ha en enkel løsning, da jeg skulle avgjøre om dette var et prosjekt jeg ville satse  på. Men jeg tror jeg kunne vært grundigere når jeg laget prototype 2 og prototype 3. Osv. Brukt lenger tid på vurdering av bevegelsene. Sett an mulighetene for at ting kunne kile seg. Vurdert om mekanikken for den ene dukken kom i veien for den andre. Den gjør ofte det.
• Jeg kunne valgt et enklere tablå. Jeg kunne begrenset antall bevegelser. Ikke lett å minimere underveis. Øldrikkerne gnir seg over magen med den ledige hånden. Denne bevegelsen kunne jeg droppet. Stas å ha med.
• Når jeg først var i gang, hadde det vært bra om plasseringen av akslingene ble avgjort tidligere. Heller ikke lett. Ønsket om genevehjul kom først etter noe jobbing.
• Akseptere at dette er et prosjekt som krever tid. Jeg tror det er det viktigste. Det er akseptert. Jeg er litt fjetret over at det har gått med så mange timer. Men det har vært moro hele veien. Noe av det artige, er at bevegelsene blir bedre for hver ny prototype som testes.
• Og avgjørende, jeg har tro på at den ferdige scenen blir bra.

Nesten all tid har gått med til det mekaniske. Jeg var forberedt at jeg skulle lage fine figurer. Tenkte jeg skulle lage fem hoder og velge det beste. Figurene ble bra nok i første forsøk. Den ene vikingen var for tynn, og ble endret. Første utgave av Susan var en halv centimeter for høy. Bortsett fra det, alle figurene var bra nok.

Jeg tok for meg figuren lengst til venstre. Talte hvor mange deler han besto av. Alt: stag, skruer, underarm osv. Mere enn 80 deler. Jeg vurderer de 6 figurene som en liten del av oppgaven. Det sier noe om helheten.

En ny kam

I løpet av prosjektet har det blitt mange kammer som er kastet i skrapkassa og nye kammer er laget. Det samme med klaffene. Jeg var nysgjerrig på hvorfor det totalt har gått med så mye tid. Jeg så på klokka for å se hva som gikk med av tid til en ny kam var i bruk. Dette var seint i prosjektet, jeg hadde ting i fingrene. Altså sveiving og fundering og kikking er unnagjort. Fundering tar tid.

Jeg hadde bestemt meg for at en ny kam skulle ha en litt høyere dump opp, enn den jeg hadde. Så: demonterer, lager ny kam, monterer, klar til sveiving. Etter det, en ny klaff. Ny kam var på plass etter fem og et halvt minutt. Ny klaff var på plass etter fire og et halvt. 10 minutter er liten del av en arbeidsøkt. Svaret overrasket.

Pause

Det blir en pause i jobbinga. Justering av mekanikken er den oppgaven som står igjen.

Det er vanskelig å kombinere forberedelser til jul og time etter time med fikkel i snekkerboden. Jeg tar pause. Da definerer jeg finpuss av mekanikken som et eget prosjekt som starter etter jul. Estimat – et par uker. Gjenstående ting:

• Hjulene må festes til akslingene. Litt slurring, Må festes med skruer.
• To lange akslinger.
• Problem med at akslingen med genevehjulet ikke står i ro når styrepinnen har forlatt slissen i genevehjulet. Jeg ser på nettet at andre har lagt inn spesielle kammer med vekter som avbalanserer. Da sklir ikke akslingen videre rundt.
• Et mer nøyaktig genevehjul.
• Gjenstående småpirk. Småpirk tar alltid tid.

Jeg håper at jeg til slutt klarer å få det hele til å svive rundt.

En hund

Det ble en utvidelse. Mekanikken er uendret. Jeg vil ikke gjøre ting vanskeligere nå. Hvis mulig, vil jeg heller gjøre ting enklere. Bevegelsen av halen til hunden fikk jeg gratis.

Arild Knut beveger hodet. Han ser på Susan, ser på tilskuerne. Det går en vertikal aksling eller pinne fra hodet til Arild Knut ned til bunnen av ramma. Der hodepinnen kommer ned, er det ikke plass til mekanikk som kan vri hodet. Jeg har satt inn en ekstra vertikal aksling 6 cm lenger til høyre. Klosser på øvre geneveaksling roterer denne pinnen frem og tilbake. Det er en kopling mellom de to vertikale akslingene nederst i ramma. Hodet vrir seg fra side til side.

Den høyre vertikale akslingen er forlenget 2 cm over bakkenivå. Halen er festet til denne pinnen. Hver fjerde runde vifter halen til hunden fra side til side.

Feste av kammene

Det ble mye treing av kammer av og på,. På slutten sluret flere av kammene på akslingene. Alle kammene fikk feste, ca halvparten er skrudd fast.  Jeg kan seinere sette inn en skrue for å sikre posisjonen på de øvrige, om nødvendig. Der det var lite plass, felte jeg en et stykke 4mm finèr inn i kammen. Dremel for å lage spor til finèrbiten.

Ferdig

Alle kammene er tredd på de to akslingene og bevegelsene går sånn noenlunde OK. Ikke perfekte bevegelser, men brukbart. Da jeg demonterte og monterte og testet, baserte jeg meg på at kammene holdt riktig posisjon ved friksjon mellom kammene og akslingene. Alle viktige kammer er nå sikret i riktig posisjon med en 8 mm skrue.

Det blir sikkert noen justeringer før jeg avslutter prosjektet. Noen svakheter blir først synlige når alt er på plass, og alle kammene er festet.

Robust

Jeg har lagt ned mye arbeide for å unngå at mekanikken går i stå, hvis en kam flytter seg en millimeter eller to bort fra perfekt posisjon. Resultatet er solid. Jeg tror det meste av det mekaniske overlever uten for mye vedlikehold. Figurene og ramma tåler røff håndtering. Kammene sitter trangt på akslingene. Jeg har brukt krefter for å få kammer på plass, ofte telefontang og noen ganger hammer . Det har vært noen reparasjoner underveis. Ikke mange.

Prototype

Som sagt, dette har tatt mye tid. Da er det viktig at jeg er fornøyd med det ferdige tablået. Ikke start opp på noe som kanskje blir halvveis fint! Det er nok en gang en prototype som er greia her.

Jeg laget for noen år siden en prototype til en pegasus i tre. Den er kopi av en pegasus i tynn metallfolie som jeg har kjøpt fra UK. Det er enkle stag som styrer galoppen. Bevegelsene er veldig fine.

Det ble ikke noe prosjekt. En hest som flyr skal være lett. Trehesten er tung. Metallhesten er lett og elegant.

Erfaringer fra bruk

Vikingene har nå hengt på veggen i spisestua i tre år. Fastspent på en hylle. Alt virker, så langt er ikke noe ødelagt.  Det har ikke vært vedlikehold eller justeringer å snakke om i denne tida. Under utvikling var det støtt og stadig situasjoner hvor stag eller andre ting kilte seg. Det har ikke vært noen situasjon med kilte kammer etter at alt var justert og kammene var skrudd fast til akslingene.

Jeg tenkte at når alt var ferdig, skulle det være fritt fram for interesserte å ta tak i hendelen til høyre og dreie og more seg. Slik er det ikke.

De som ser den første gang, holder tilbake fordi det ser komplisert ut og det ser ut til at ting lett kan gå galt. Greit nok

Det er litt vanskelig med genevehjulet. Når jeg dreier på høyre hjul, som er festet til nedre aksling, holder jeg øye med at pinnen treffer riktig i genevehjulet. Pinnen er festet til nedre aksling, helt til venstre. Genevehjulet er festet på øvre aksling. Hvis dette kommer litt skeivt ut, holder jeg venstre hånd på et hjul som er festet til øvre aksling, utenfor ramma. Jeg styrer øvre aksling litt, slik at pinnen treffer riktig i genevehjulet. Dette hadde ikke skjedd hvis jeg hadde laget hjulet riktig, med to deler som jeg har vist lenger oppe. Det ble ikke til at jeg rettet opp dette. Det ville blitt mye nye greier og ikke stor forbedring. Jeg har beholdt første versjon av genevehjulet.

Det viktigste er at det er litt tungt å sveive. Det er rett og slett litt for mange kammer og stag. Jeg skal forklare dette litt grundig. Jeg dreier nedre aksling og den går lett rundt nesten hele runden på 360 grader. Hønen vifter lett med vingene. Men når styrepinnen på nedre akling tar tak i genevehjulet på øvre aklsing, blir det tyngre. Denne bevegelsen dreier øvre aksling en kvart runde. Det er rett og slett mye som skal løftes og skyves når pinnen tar tak. Øvre aksling løfter det den skal, men det er litt mye som skal løftes. Det er fire takter. Jeg har fordelt det som skal løftes jevnt på de fire gangene pinnen tar tak. Likevel er det i meste laget.

Jeg håpet at smøring med talkum skulle gjøre alt lettere. Det hjalp litt. Tross problemer. Alle dukkene fungerer som de skal. Det at man må ta i litt, gjør at folk kvier seg for å sveive selv. Jeg sveiver, tar i litt, og alt beveger seg som planlagt. Det er jo ikke så lite.

Konklusjonen er at det hadde vært bedre med et enklere scenario. Færre kammer rett og slett. Den lange rammen kunne også vært splittet opp på tre korte rammer. Da hadde det vært tre hjul som skulle sveives og ikke tungt. Men det store showet, det at mye skjer samtidig, på forskjellige steder, hadde ikke vært der.

Gå til: