Det startet med at naboen rev ned en peis. Peisen var foret innvendig med kleberstein. Jeg tok vare på noen av steinene for å kunne lage figurer. 25 x 25 x 10 cm. Nidarosdomen er bygget av kleberstein. Alle figurene på vestfronten er hogget i samme materiale.
Kleberstein er en veldig myk bergart. Du kan skjære i den med kniv. Litt hardere enn eik. Jeg skar ut hovedformen på båndsaga. Brukte et gammelt sagblad, som ble veldig sløvt i løpet av jobben. I tillegg brukte jeg mye rasp. Raspen er nesten ødelagt nå. Noe kniv, og noe grovt sandpapir.
Et problem med de steinstykkene jeg har, er at det ikke er ren, homogen kleberstein tvers igjennom. Inne i steinene er det partier med hard stein, kanskje kisel. Dette er, som sagt, steiner som er skåret til på maskin og dekket veggene bak flammene i en peis. Jeg er sikker på at steinene de bruker til statuer i Trondheim er spesialplukket. At det er myk stein tvers igjennom. Du ser på bildet at skjørtet på damefiguren er hard stein. Likedan med skulderen. Den harde steinen ødelegger ikke utseendet. Men det er vanskelig å sage sånn stein på båndsaga.
Forberedelser til figurer i kleberstein.
Når man jobber med stein kan man ikke legge til noe hvis det blir galt. Det må bli riktig ved første forsøk. Jeg brukte mye tid på forberedelser. Jeg har skåret liknende figurer i tre før. Så jeg har litt erfaring. Jeg lette fram bilder av figurer jeg ville etterlikne. Formen er en etterlikning av statuer i gavlveggen på gotiske katedraler. Konger og helgener og Adam og Eva på vestfronten av Nidarosdomen. I et gresk museum fant jeg en monter med leirfigurer, som liknet på det jeg ville lage.
Inspirasjon til figurene. Til venstre to statuer i en gotisk kirke. Til høyre en gresk leirfigur fra et museum.
Før jeg startet med klebersteinen, kjøpte jeg blåleire hos Panduro. For å få formen litt inn i fingrene, laget jeg flere figurer i leire. Jeg kastet to av dem, og fikk brent de andre fem hos en keramiker. Morsomt med figurer i brent leire.
Arbeidstegning til figur i kleberstein
Det er ikke mulig å skjære ut detaljer, fordi steinen er så myk og lett blir ødelagt. Ansiktet på kvinnefiguren er bare markert med noen streker. Det er litt mer detaljer i ansiktet til mannen. Siste finpuss var med grov steinull for å få en jevn overfalte. Steinulla var litt for hard for ansiktstrekkene til mannen. De forsvant. Tuppen av venstre sko på mannsfiguren forsvant også. Den brakk av, enkelt og greit.
Ny figur. Ung kvinne i lang kjole
Jeg har hatt store stykker av kleberstein liggende i boden i flere år. Jeg fant dem i haugen for vrak og kast et sted de skjærer til benkeplater til kjøkken. Stykkene stammer fra en omramningen av en gedigen peis de hadde demontert. Jeg har fundret mye, men har ikke kommet fram til noe fint å bruke dem til. Det ble det enkle til slutt. En ung jente i lang kjole.
Dette stykket av kleberstein var ca 20×22 cm i basis. 60 cm høyt. Vekt 65 kg.
Meisel
Mye hogging. Tidligere har jeg brukt et vanlig stemjern laget for trearbeider, pluss en rasp for tre. De er merkelig skarpe etter mange timers bruk. Denne gangen kjøpte jeg et proffesjonelt jern til hogging. Kjøpt hos Sigurd Stave maskin. Tidligere Brynseng i Oslo. Nå har de lokaler på Frogner ved Jessheim. De selger mest av mørtelpumper og sveisemaskiner til jernbaneskinner. De holder oppe et beskjedent salg av meisler til bildehoggere og amatører.
Svensk merke. Rebit. 16 mm meisel. Meiselen er bedre å bruke enn stemjernet. Jeg vet ikke helt hvorfor. Begge er passe skarpe. Tror kanskje at det skyldes at meiselen har vekt. Den fører videre slaget fra hammeren. Det er også noe med at man varierer angrepsvinkelen mellom stein og mesiel. Morsomt med en helproff meisel. Mye brukt verktøy de siste 2-3000 årene.
Der jeg skal fjerne mye stein, sager jeg centimeterdype, parallelle spor i steinen med en vinkelsliper. Da er det lett å hugge. Ekstremt mye støv. Man produserer i virkeligheten babytalkum i bøttevis. Jeg brukte Drehmel på de fine detaljene i ansiktet.
Apostelen Johannes
Jeg hadde enda én stein. 60 cm lang, tung. Jeg tegnet opp apostelen Johannes fra vestfronten av Nidarosdomen. En av de fem skulptuerene fra 1200 tallet som er bevart. En nyhugget kopi av den gamle skulpturen står i vestfronten i dag. Jeg startet hugging.
Jeg ga opp etter å ha fjernet mere enn 50 kg stein. Først fikk jeg en stor sprekk i et hjørne. Limte sammen de to delene med Araldit. Forsatte med litt forsiktigere hugging i et par dager. Ny lang sprekk som ødela motsatt hjørne. Jeg konkluderte med at steinen ikke var sterk nok til hugging. At det ville komme nye sprekker før jeg var ferdig. Avsluttet prosjektet og kastet steinen.
Kvalitet
Jeg har brukt kleberstein som er saget til og som er brukt i en peis. Jeg antar, som nevnt, at de steinstykkene jeg hadde, er stein som er sortert ut som B-kvalitet. Mens jeg har stått med meiselen, har jeg tenkt på Trondheim. Tenkt på at det står steinhoggere der, som hugger ut figurer og detaljer som blir brukt i vegger og vindusinnramniger. Jeg er sikker på at steinhuggerne har tilgang til stein av bedre kvalitet. Stein som ikke innholder biter av kvarts eller kisel og som er vanskelig å hogge jevn. Stein som ikke sprekker når du ikke vil at den skal sprekke.
Men. Når alt kommer til alt, er jeg fornøyd med at jeg fikk til noe. At jeg fikk brukt de steinene jeg hadde.
Gå til:
