Denne siden er viktig. Her skriver jeg hvordan formen på skroget lages.
Formen på skroget
Dette er klinkbygde skrog. Man begynner nederst ved kjølen med ett bord. I skjøten ligger det neste bordet over det første. Bordene ligger over hverandre i skjøten som takstein på et tak. Bordene møtes ikke kant i kant, slik at man får et slett, kravellbygget skrog. Prammer og sjekter, oselvere og vikingebåter er alle klinkbygde.
Jeg har lett på nettet etter bilder av båter fra 16 hundretallet, og har kopiert disse båtene etter evne. Jeg brukte søkeordet Dutch fluyt. Fluyt er navnet på denne båtformen. Fløyte heter fluyt på nederlandsk.
Hvordan man bøyer spilene slik at man får et pent skrog.
Dette er vanskelig, og det er litt vanskelig å forklare. Jeg tar det grundig og håper du henger med. Ikke så lett å skrive, ikke så lett å skjønne. Det vanskelige er at du starter nederst ved kjølen med et bord som ligger vannrett. Sett i snitt skal de neste bordrekkene krumme seg suksessivt oppover. Den siste bordgangen skal stå loddrett, eller helle litt innover. Spilene er på mange måter stive. Dette er en teknikk du må lære her. Eller du må slite deg fram med prøving og feiling, slik som jeg gjorde.
Hvis du seriøst vurderer å bygge, forslår jeg at du tester ut det jeg skriver med spiler av kartong. Lag en kjøl, en forstavn og en akterstavn. Skjær til 20 spiler av 30 mm bred kartong. Feste spilene med tegnestifter i forstavnen framme og i akterstavnen bak. Få skroget til å krumme seg.
Først om stive spiler.
Stive spiler
Bruk en lang linjal og prøv på den, eller tenk deg at du har en spile. Bøy den, og sett begge endene ned i bordet så du får en bue. Du kan la endene nærme seg hverandre, så buen blir høyere. Du kan også dytte toppen av buen nedover, så du får en mer flattrykt bue. I denne retningen er spilen fleksibel.
Hvis du ser langs buen, begge ender i bordet, kan du ikke flytte toppunktet av buen mot høyre eller venstre. I denne retningen er spilen stiv som en stokk.
I tillegg til dette. Hvis du ser langs buen, kan du bare i liten grad dytte høyre side av toppunktet ned, slik at venstre side av toppunktet går opp. Du kan presse litt ned på høyre side, men da går venstre side litt opp på en måte du ikke liker, og som du ikke kan kontrollere. Mot denne bevegelsen er spilen stiv.
Det er nettopp denne siste dyttingen du gjerne vil gjøre, når du setter på en ny bordgang. Skroget skal krumme innover, du prøver å dytte ytterste kanten av bordgangen innover mot senter av båten. Det blir bare tull. Jeg har prøvd. Du må få skroget til å krumme innover på en annen måte.
Nesten hele forrige bordgang skal være synlig midtskips
Dette er metoden:
- Du lar bare litt av forrige bordgang være synlig i baugen
- Du lar nesten hele forrige bordgang være synlig midtskips
- Du lar bare litt av forrige bordgang være synlig i akterenden
Gjør du dette vil flaten krumme seg, og du får du et fint formet skrog.
Bilder som viser de tre første bordgangene.
I baugen og akter er lite av bordene synlig. Midtskips er det meste av bordene synlig.
Forenklet kan metoden for å lage et krumning i skroget beskrives på denne måten:
Du holder en bunke spiler samlet, en løst knyttet hånd i baugen og en løst knyttet hånd akter. Så sprer en hjelpesmann ut spilene midtskips. På den måten lager du en krummet flate. Det er ikke spredning som på en paraply, som bare har ett samlet punkt. Heller ikke spredning som en vifte, også den med ett samlet punkt. Hvis du hadde laget en hengekøye av tynne, 15 cm brede kryssfinerplater, ville det liknet på båtskroget.
Med dette er teknikken eller metoden beskrevet.
Det som er så fascinerende mens du holder på, er at formen blir så riktig. Det er ikke så lett å forestille seg hvordan det blir, men når du ser det ferdige skroget, ser du umiddelbart at det er en riktig båtform. Man har jo sett en del klinkbygde båter. Noen breie og butte, noen smale og slanke. Greske fiskebåter, vikingeskip, sjalupper, snekker, sjekter, prammer og oselvere. Det de har til felles, er at skrogformen er bestemt av det jeg har beskrevet her. De er laget av stive spiler.
Bygger du en båt med stive spiler, får du et vakkert skrog. Tro meg.
Krumningen på ferdig sjørøverskute.
Jeg har målt på den første sjørøverskuta jeg laget. 35 mm spiler fra en persienne. Første linje i tabellen viser hvor mye av første bord nærmest kjølen som er synlig. Andre linje hva som er synlig av andre bord. Helt opp til rekka, som er åttende bord.
- baug 22 mm, midtskips 31 mm, akter 10 mm
- baug 13 mm, midtskips 34 mm, akter 32 mm
- baug 9 mm, midtskips 33 mm, akter 13 mm
- baug 8 mm, midtskips 32 mm, akter 18 mm
- baug 8 mm, midtskips 18 mm, akter 15 mm
- baug 11 mm, midtskips 24 mm, akter 16 mm
- baug 11 mm, midtskips 19 mm, akter 27 mm
Tallene i denne tabellen kan ikke kopieres direkte. Tallene er aktuelle tall fra det fine skroget jeg laget.
Gå til: