Hva kan gå galt?

Det er alltid spennende om man ender opp med en fin form

Ting kan gå galt

Du har ansvar for å trykke buen litt inn på midten, så du får en flattrykt bue. Det gir en lang og litt smekker fasong. Det gir seg litt selv, når du starter med akterstevn og forstavn langt fra hverandre. Men du må følge med på dette. Hvis ikke får du en balje. Den første båten jeg lagde med furuspiler ble litt balje. Jeg hadde ikke erfaring, og var fornøyd med bare å få til to krumme flater.

Du må også passe på at du krummer innover fra loddrett etter at du har passert rekka. Det gikk galt med det femte skroget jeg laget. Overbygget ble bredere enn dekket. Det skroget ble kastet.

Jeg har ikke hatt problemer med symmetri. Høyre side og venstre side er like. Eller riktigere, så like at man ikke reagerer negativt når båten er ferdig. Men det er klart at ting kan skje underveis som ødelegger symmetrien.

Justering av formen underveis

Det viktigste og aller meste av formen kommer av seg selv, krumningen av spilen gir formen. Men det er ikke til å unngå at man noen ganger er  litt misfornøyd. Her er tre triks jeg bruker for å tvinge spilene dit jeg vil. Man kan ikke tvinge så mye, men litt.

Hvis formen er for brei, litt baljete, kan man tvinge øverste del av den spilen man nettopp har limt på, litt inn. Hvis skroget er 19 cm på det bredeste, kan man tvinge midten inn til 18 cm. Slå to spiker gjennom en tynn stokk, 18 cm avstand. Sett stokken øverst slik at spikrene presser inn siste bordgang. Til en viss grad består formen når er spilen er kald og limet er tørt.

Man kan også dra i hop skroget ved å tilpasse en stokk til ønsket bredde, og feste stokken med én skrue i hver ende. Bor hull til skruene, bruk en skive på skruen for å fordele trykket. En slik korrigerende stokk kan også brukes hvis bordene av en eller annen grunn har fått ulik vinkel på høyre og venstre side. Fordelen med stokken er at den blir stående når de neste bordgangene limes på. Da vil de neste bordgangene sikre at den nye formen består. Fjernes når skroget er ferdig.

Hvis det er en sprekk litt nede på skroget som man gjerne skal ha klemt inn, kan man sette en midlertidig kloss på innsiden. Bor hull, ha lim i sprekken, press sprekken sammen med en skrue med skive.

Jeg bruker litt skruer gjennom spilene for å tvinge dem dit jeg vil. Noen skruehull er synlige på det ferdige skroget. Der det er en rekke med skruehull over hverandre setter jeg en spant på innsiden. Borrer hullet videre inn i spanten og setter inn en liten rund pinne i hullet med litt lim. Kutter av det som stikker ut, og pusser når limet er tørt. Det ser ut som en treplugg som styrker skroget. Hvis det ikke er spant bak hullet, limer jeg en liten trebit på innsiden. Borer hull i trebiten, og setter inn en plugg. Synlige treplugger er helt OK på en ferdig båt.

 

Vurdering av ferdige skrog

Her er første sjørøverbåt, sammenliknet med to nye, ferdige skrog.

Da jeg laget de første båtene, var jeg opptatt av at de ikke skulle bli så breie. For hver bordgang jeg limte på, dro jeg sammen midt på, mens limet tørket. Brukte pinne på toppen med to spikre, eller en tvinge på tvers.  Ripa på virkelige skip på sekstenhundretallet, var parallelle midt på. Bordene krummet inn i hver ende, men var parallelle i ganske lange drag. De var ikke krumme hele veien, slik mine spiler er.

Jeg glemte å dra inn bordgangen da jeg bygget disse to båtene.  Den første sjørøverskuta er 25 cm på det breieste. De to neste er 24.5 og 26.5 cm breie. Den første skuta er 10% større en de to neste. Så de to nye båtene skulle vært 22.5 breie, hvis de var like smekre som den første. Litt dumt at jeg glemte å dra inn bordgangen. Men ferdige skrog er til å leve med.

Den nye båten til høyre er også litt breiere i øverste bordgang, enn den i midten. Du kan se på seinere bilder at den grønne båten er breiere enn den røde over dekket. Jeg skulle passet bedre på at de siste bordene krummet innover. Litt dumt. Den smaleste er den fineste.

Tykt lag med spiler i baugen

Dette er ikke så viktig, men litt irriterende. I bakkant er det litt spredning på bordene. I forkant er det bare 6-7 mm av forrige bord som er synlig, Det er lite spredning. Det betyr at det blir et lag med spiler i baugen som blir tjukt, det bygger seg opp på vei oppover. På de forrige båtene fjernet jeg en del av dette tjukke laget underveis. Jeg så at den spilen jeg skulle sette på, bare lot 7 mm av forrige spile være synlig. På pusseskiva pusset jeg bort mye av det som ikke ville være synlig. Det gjorde jeg hele veien opp.

 

Oppretting av feil på de to båtene.

Dårlig symmetri

Jeg oppdaget det ikke før jeg hadde satt inn spantene. Den ene båten var ikke symmetrisk fra dekket og opp. Sett forfra krummet de øverste spilene fint innover på venstre skuteside, babord. På styrbord side gikk spanten rett oppover, eller litt utover. Toppunktet på den spanten som står i bakkant av dekket på styrbord side,  måtte ca 1 cm innover for at det skulle bli symmetri. Jeg fikk slått løs spanten før limet var helt tørt.

Det er dumt å oppdage sånt så seint. Jeg hadde akseptert formen, og hadde forsterket spilene med pålimte spiler på innsiden for å styrke kanten. Det måtte litt krefter til for å presse toppen av bordrekka inn 1 cm. Må man så må man. Jeg laget en ny spante, som ga riktig fasong. Denne tilpasset jeg nøye under dekket, så den skulle få stor limflate mot bordgangen under dekk. Limte den nye spanten på med mye lim.

Nå er fasongen OK. Da limet var tørt, laget jeg en ny, ekstra spante ca 2cm bak den forrige. Denne spanten er bare for å hjelpe til med holde bordgangen inne. Også denne er nøye tilpasset og limt med mye lim. Jeg tror at disse to spantene med lim vil holde i framtida. Men kreftene i bordgangen vil kjempe utover. Utseendemessig var det uten tvil riktig å rette opp dette.

Spiss baug.

Dette var en mye mindre greie å rette opp. Forstavnen på den ene båten, den hvor forstavnen er felt inn i bordgangen, ble spiss. Dutch Fluyit, som jeg tar etter, har ikke spiss baug, den er butt. Jeg satte baugen mot pusseskiva, og laget en buttere avslutning helt framme.

Skeiv akterende.

Etter at skroget var beiset og klart, oppdaget jeg at overkant av akterspeilet på den ene båten ikke var vannrett. Høyeste punkt på babord side var 7mm høyere enn høyeste punkt på styrbord side. Sikter man  forfra er 7 mm feil mye. Jeg er litt usikker på hvordan dette skjedde. Da det gjensto 7 bordbredder ble overkant av akterspeilet skåret vannrett i riktig høyde. Jeg er sikker på at dette ble gjort riktig. Feilen må ha oppstått under påliming av de 7 siste bordbreddene. Det er krefter i sving når man tvinger på plass en spile, og det er klart at ting kan skje her.

Skar av øverste kanten av akterspeilet på båndsaga så den ble vannrett. Filte og pusset så det så fint ut.

 

Gå til: