Dette er en plate til varme gryter. Den er laget av skår fra to tusen år gamle kokekar.
Så har jeg laget noe av potteskår, etter lang tid. I femti år har jeg samlet på skår jeg har funnet. Kassa med potteskår jeg har i verkstedet, veier sikkert 3 kg. Planen har vært å lage et brett. Men jeg har aldri hatt troen på at det ville bli et fint brett. Et brett som jeg kunne tenke meg å bruke. Likevel har jeg ikke klart å kaste skårene.
Dette snudde etter siste tur til Italia. Jeg fant potteskår fra romertida. Det var i et stort område med utgravde ruiner av bolighus. Ikke Pompei. Mellom husene var det veier med store, glatte gatestein i kjent romersk stil, som Via Appia. Der det manglet steiner i veien, hadde museumsfolkene jevnet ut med fyllmasse. Fyllmassen var stinn av potteskår. Diskret samlet jeg skår i små hauger, her og der. Prøvde å ikke vekke oppsikt. Etter evne. La skårene nederst i ryggsekken. Passerte vaktene på vei ut med høy puls. Det gikk bra. Jeg mener egentlig at det å stjele litt fra fyllmassene, er på den lovlige sida. Det er mye greier i Italia. Også fyllmassene er interessante.
Det morsomme er selvsagt alderen. Jeg regnet på barn av de som laget disse kokekarene, deretter barnebarn, oldebarn osv. På 75 generasjoner har pottemakeren i dag milliarder på milliarder av etterkommere. Rimeligvis mest italienere. Da har jeg sett bort fra giftermål mellom firmenninger, seksmenninger og lenger ute. Det er selvsagt juks. En annen måte å tenke på, er å se tilsvarende langt fram i tid. Kanskje finner en av våre etterkommere potteskår fra Porsgrund porselen på en fyllplass. Lager plater til varme gryter. En gang mellom år 4020 og 4060.
Noe annet som er interessant, er å se for seg hva slags kokekar dette har vært. Krumningen viser at karene har vært store, uten unntak. 10-15 liter. Noen mer enn det. Tynt gods, 7-8 mm tjukt. Jeg pusset kantene på pusseskive for å tilpasse formen. Hardt gods. Noen av dem har tynn, grå glasur.
Barnehånd
Skårene har, naturlig nok, en innside og en ytterside. Yttersiden er i hovedsak jevn og glatt. På innsiden har mange av skårene merker etter pottemakerens fingre. Du ser det på flere av bitene. På det øverste bildet ser du de tydeligste fingermerkene på biten oppe til venstre. Sporene på denne biten er etter små fingre. Mindre enn fingrene på en kvinnehånd. Det er rimelig å tro at dette er barnearbeid. Jeg har testet mot hånden til nabogutten. Trolig en hånd til et barn på 7-8 år.
Arbeidsmåte
Jeg har gjort det grundig og omstendelig. Skal plata bli brukt, må den være solid og ordentlig laget. Jeg spikret opp en kvadrastisk ramme med tynne lister på en plate. Bitene skulle passe inn i ramma. Pusset kanter av bitene på pusseskiva med grovt sandpapir. Pusset rett kant ytterst, omtrent rett vinkel i hjørnebitene, og tilpasset formen slik at det ble en liten fuge mellom bitene.
Bitene var klare, ramma var fylt, men bitene har ulik tykkelse. Neste skritt er å lage en relativt plan flate å sette gryter på. Tar bitene ut av ramma, legger dem på bordet, i samme mønster. Har nå en oppside av alle bitene, som er den siden som skal synes på den ferdige plata. Legger bitene tilbake i ramma, med oppsida ned. Beholder mønsteret. Høyre kant på bordet legges til venstre i ramma. Oppsida, som peker nedover, er nå plan. Den synlige undersida av bitene, er ujevn.
Lager en tykk grøt av Husfix og vann. Husfix er en sementbasert sparkelmasse for mur, puss og tre. Ligner på fugemasse til fliser. Bruker for sikkerhets skyld Borvibet i vannet. Borvibet ligner på trelim og gir smidig masse med ekstra god heft. Legger sparkelmassen utover baksiden av bitene i et forholdsvis tynt lag. Dytter en bit av netting ned i massen. Nettingen er litt mindre en plata. Lar det tørke over natta. Jeg prøvde først med gips. Gipsen festet seg ikke til bitene. Måtte skrape av gipsen og begynne på nytt. Husfix har veldig god heft.
Legger et nytt lag Husfix neste dag. Dette laget går helt ut til listene i ramma. Legger også en bit netting i dette laget. Tørker. Legger et tredje lag Husfix. Dette siste laget dekker deler av nettingen som stakk opp her og der. Retter av det som skal bli undersida av plata. Plata er nå sterk, litt mindre enn 2 cm tykk. Tar den ut av ramma.
Jeg brukte noen timer på å skrape bort Husfix som skjemmet oversiden av plata. Brukte grovt sandpair flere steder. Også kantene ble skrapt pene. For å gjøre det ekstra fint og sterkt, saget jeg ut en plate i 1 mm messing. Limte den fast med Araldit som underside. Fuget sprekkene med lys brun fugemasse.
En bit av Nidarosdomen
Jeg laget en brikke til varme gryter av kleberstein. Den har vært i daglig bruk i et titalls år. Vrakstein fra Nidarosdomen. Dørene inn på siden av katedralen er rammet inn av flott, utskåren stein. En slags ramme rundt døra som trappes av innover. Litt som foringslistene på innsiden av et vindu. En slags ‘gerikt’ avslutter portalen i ytterkant. Den er flott profilert. Profilen du ser her. Dette er fra en gammel bit av gerikten. Den er i dag erstattet av en nyhugget stein.
Jeg saget steinen til en skive med baufil. 15 mm tykk. Det er litt for tynt. Kleberstein er den mykeste steinsorten. Skiven har knukket to steder. Limt med Araldit, som har holdt i 40 år.
Gå til:
