Syvern
Stolene er laget av 3 lag tynn teakfinér, limt sammen til kryssfinér.
Disse stolene er for skjøre til en dukkestue. De ble laget til titteskapet, mest til egen glede. Men noen ganger havnet selvfølgelig stolene i den ordentlige dukkestua. Tre av de fem jeg laget, brakk i overgangen mellom sete og rygg. Skjøtene er limt, og stolene er fortsatt fine.
Morsomme å lage, men omstendelig greier. Utgangspunktet var tynn finér av teak, og et ønske om å prøve noe vanskelig. Da jeg laget sjørøverbåtene, bøyde jeg tynne spiler, etter å ha varmet dem i kokende vann. Prosjektet denne gang var å prøve det samme med finér.
De som lager de ordentlige spisestuestolene Syvern må ha en form hvor de legger finer i kryss, og hvor de limer finérlagene sammen i riktig fasong. En form hvor de limer finéren med press fra begge sider. Jeg har en ordentlig, stor Syvern stol og jeg kikket på den da jeg laget en form av 3 treklosser. Formen ser enkel ut, men det ligger finarbeide bak.
Først laget jeg en mal i papp som var finéren brettet ut flatt. Altså et litt rundt sete nederst og to horn øverst som gir det karakterisiske omrisset av en Syvern stol. Denne malen brukte jeg når jeg tegnet opp omrisset på en bit finér. Skar til en bit finér, litt utenfor omrisset. Fiberretningen i finerén fulgte malen på langs.
Finerbiten ble lagt i kokende vann i noen minutter. Deretter la jeg den i formen. Den store klossen midt på bildet er baksiden. Den lille biten til venstre presser fineren inntil ryggen. Festes med tvinge. Den lille biten til høyre presser fineren ned så setet blir riktig. Festes med tvinge. På bildet ser du to små hull i klossene. Hullene er ikke brukt til noe. Da finéren var tørr og riktig formet, ble den tatt ut av formen.
Lag to ble laget på samme måte. Denne gangen ble omrisset tegnet på biten av finér slik at fiberretningen fulgte malen på tvers. En tredje finérbit lages på samme måte. Denne gangen er fiberretningen på langs av malen.
Så smurte jeg lim på bitene, la alle tre i malen og satte på tvinger. Jeg hadde nå 3 lags kryssfinér med form som setet og rygg på en ordentlig stol.
Jeg har lest at Arne Jacobsen eksperimenterte for å få en stol som var lett, men som likevel var sterk nok i overgangen mellom sete og rygg. De ordentlige stolene har lag med tekstil mellom finérlagene. Og det er selvsagt mer enn tre lag i kryssfinéren.
Alle finérbitene er litt større en den ferdige stolen. Nå gjenstår det å fjerne overflødig materiale, å file og pusse bort alt som stikker utenfor det opptegnede omrisset. Finforming med hjertet i halsen. Ikke så enkelt på en liten bit som bare er 3-4 cm høy. Du ser på bildet at omrisset er bra, men ikke helt likt på de to stolene. Ikke perfekt. men bra nok for en hjemmelaget stol til et titteskap.
Det er mulig å kjøpe modeller av Syvern. De er for store for en dukkestue. Jeg tror de er i skala 1:6, dobbelt så høye som mine. Mest sannsynlig er de laget som leketøy for arkitekter. Irriterende nok er de perfekt riktige i omrisset.
Bena er laget av to biter 1 mm strikkepinner. Bøyd til to litt firkantete U’er, limt fast til en liten trekloss. I kryss. Araldit. Klossen er deretter limt fast på undersiden av stolen. De svarte bitene nederst på beina er isolasjon tatt fra en ledning.
Lakkert med blank lakk.
Concrete
Den neste stolen er en av mine favoritter, halvt skulptur, halvt stol. Jeg så den første gang i Stockholm i 1981 i butikken R.O.O.M. De hadde Concrete utstilt på et lite podium. Det første du møtte når du kom inn i butikken. Til salgs. Den gjorde stort inntrykk. Det var noe med at 70 tallet med brutal, stygg betong var forbi. Betongen var tatt i bruk med eleganse. Noen år seinere undersøkte jeg om det var mulig å kjøpe stolen. Det var det ikke. Den ble produsert i 100 eksemplarer. Stolen på bildet under ble nylig solgt på auksjon for 150 000 kroner.
Jeg brukte 3 mm messingrør da jeg laget stolene til titteskapet. I skjøtene ble begge ender filt til 45 grader. En 2 cm lang bit ståltråd ble bøyd i rett vinkel midt på. Smurt inn med Araldit og lagt inn i skjøten.
Sete og rygg ble laget av 2 mm kryssfinér som ble malt grå. Smurt inn med Araldit, og rullet i sand. Grovt, men morsom effekt.
Rød blå stol
Dette er også en favoritt, tegnet av nederlandske Gerrit Rietveld i 1918. Stolen er tegnet i en periode hvor husflidsbevegelsen sto sterkt. Den har enkel form og er laget av enkle materialer. Firkantstokk, to plater og to armlener. Dette er en stol som kan lages i de tusen hjem. Jeg har ikke laget den i full størrelse, så langt. Stolen på bildet nedenfor ble solgt på auksjon for 1600 kroner. Det sto i omtalen av stolen at den ikke var merket. Litt på tvers av den opprinnelige målsetningen om husflidsproduksjon. Jeg ser at min gulfarge og blåfarge antakelig er litt for mørke.
Gå til:
