Dette er en side om sakte tørking av ferdig spikket skje laget av rå ved.
Det er morsomt å skjære i rått virke. Kniven går fint gjennom veden. Hvis man lager en skje av ferskt materiale, må den ferdige skjeen tørke sakte. Det kan gå galt. Det blir lett sprekker. Derfor har jeg så godt som bestandig brukt tørr ved. Jeg laget i sin tid to skjeer av en rå eplekubbe, skjebladene var 4-5 cm breie. Det gikk bra.
Jeg lager figurer i leire. Da huler jeg ut figuren når den er ferdig formet. Ingen steder er leira mer enn to centimeter tjukk. Dekker den med fuktige filler. Setter en plastpose over som en hatt. Fukter fillene etter 3-4 dager. Fortsetter sånn en måned eller to. Resultatet er som oftest bra. Av og til må noe kastes.
Jeg har tips, hvis du vil prøve deg på spikking i rått virke. De første rådene henter jeg fra boka Träsvarvning etter skärmetoden av Willy Sundqvist. Han dreier store boller og fat med sakte omdreining og bruker rått virke. Jeg tror rått virke var ganske vanlig på 1800 tallet. Vi har to boller her i huset som ganske sikkert har vridd seg under tørking. Rått virke inneholder opp til 90% vann. Tørt virke ca 5%.
Sundqvist sier først at det er viktig å bruke riktig del av kubben. Lengst fra midten, årringene skal være så flate som mulig. Veden krymper på tvers av årringene. Lite langsetter. Så sier han at ytterkantene tørker og krymper raskere enn midten av emnet. Det er jo her problemet ligger.
Sundqvist sier at beste metode er langsom tørking utendørs. Virket tørker best før snøen har gått. Vårparten er tørr og farlig. Torkning innomhus er inte att rekomandera!
Han nevner fire punkter, som kan kombineres. Om dette fortsatt gjelder utomhus er jeg usikker på.
- Start tørkingen et kjølig og fuktig sted
- Knytt en plastpose med lagom store hull rundt emnet
- Grav den ned i tørr sagmugg i en eller to uker
- Gni inn overfalten med potet eller stryk på lim, fett eller olje
Så nevner han at tynt virke er bedre enn tjukt.
Jeg ville lagt skjeen i en fille. Dette inn i en plastpose med hull. Utendørs om vinteren. Kald luft er fuktig. Kjøleskapet er det fuktigste stedet i huset. Jeg ville brukt kjøleskapet om sommeren.
Mere om tørking, tjuvlånt fra siste bok jeg kjøpte:
Spikkeboka av Kjetil Harket og Eivind Stoud Platou. De skriver om jobbing med ferskt virke. De skriver om pause når man lager trau eller skål:
«Etter hver spikkeøkt tar du all flisen fra spikkingen og legger den i en pose sammen med emnet. Dekk emnet med flis, men ikke lukk posen helt tett.
Pass på at emnet får tørket gradvis. Etter at det har ligget noen dager i flis og plastpose, kan du legge flisen over i en pappkasse. Emnet graves ned i flisen når du ikke jobber med det. Når bollen eller skåla nærmer seg ferdige dimensjoner og materialtykkelse, lar du det ligge noen dager til, før du pakker det inn i et opppvaskhåndkle mellom øktene. Følg med og se at det ikke er sprekkdannelser.
Om du likevel skulle være uheldig å få sprekker, er det mulig å fikse. Skyll bollen i vann, tørk av og fyll sprekkene med hudlim eller fiskelim. Hvis du bruker trelim kan det være risiko for at rester synes gjennom overflatebehandlingen. Legg bollen i sponhaugen til neste dag. Du vil se at sprekkene har lukket seg betraktelig. Bollen gjøres helt ferdig først eter at den er tørr.»
Jeg vet ikke hva hudlim og fiskelim er.
Må hell og lykke følge deg.
Gå til:
